Narvikavtalen styrker forsvarssamarbeidet mellom Norge og Frankrike 

Norge og Frankrike har inngått en gjensidig forsvarsavtale oppkalt etter Narvik. Avtalen forankrer samarbeidet i konkrete strukturer, planverk, øvelser og forhåndslagring. Den omfatter også maritim sikkerhet, hybrid krigføring, cyber, romvirksomhet og forsvarsindustrielt samarbeid. Frankrike er, sammen med Storbritannia, den europeiske allierte som seiler mest i nord.

– Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Derfor har regjeringen en garderingsstrategi for å gi norsk sikkerhet flere bein å stå på. Medlemskapet i Nato er avgjørende for norsk sikkerhet. USA er vår viktigste allierte, og vi knytter nå også Norge sterkere til våre europeiske allierte som betyr mest for vår sikkerhet. Det siste halvåret har vi inngått forsvarsavtaler med både Tyskland og Storbritannia, og jeg er glad for at vi i dag også har fått på plass en bred forsvarsavtale med Frankrike, sier statsminister Jonas Gahr Støre.


Narvikavtalen

Det var Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik og Frankrikes forsvars- og veteranminister Catherine Vautrin som undertegnet Narvikavtalen i Paris i dag.

Navnet på avtalen viser til den historiske alliansen mellom Norge og Frankrike, gjennom den felles innsatsen for å sikre de alliertes første seier under andre verdenskrig.

– Narvikavtalen innebærer et taktskifte i samarbeidet. Avtalen inneholder en bestemmelse om gjensidig forsvar: Våre to land forplikter seg til å stille opp for hverandre – også militært – dersom det er behov for det.  Frankrike er, sammen med Storbritannia, den europeiske allierte som seiler mest i nord. Avtalen forankrer dette samarbeidet i konkrete strukturer, planverk, øving og forhåndslagring, og gjør at vi kan handle raskt og koordinert når det virkelig trengs, sier Støre.

Avtalen legger også opp til tettere samarbeid om hybrid krigføring, maritim sikkerhet, romsamarbeid, cybersikkerhet, støtte til Ukraina og forsvarsindustrielt samarbeid.

– Narvikavtalen er en viktig del av garderingsstrategien. Den er et nyttig verktøy for å sikre norske forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser i en tid der det europeiske forsvaret må rustes bedre for å stå mer på egne bein, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.


Kjernefysisk avskrekking

Sammen med ni andre europeiske allierte land vil Norge også inngå i en prosess om det det franske kjernevåpeninitiativet – «fremskutt avskrekking» – som Frankrikes president Emmanuel Macron lanserte i begynnelsen av mars i år.

– Sammen med noen av våre nærmeste partnere og allierte, vil Norge fremover i mer detalj diskutere hvordan franske atomvåpen kan bidra til ytterligere avskrekking og sikkerhet i Europa. Det er historisk riktig og nødvendig at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. I mange år var franske kjernevåpen utelukkende knyttet til Frankrikes sikkerhet. Frankrike åpner nå opp for dialog med nære allierte om hvordan franske kjernevåpen kan bidra til europeisk sikkerhet og avskrekking mot militære trusler. Vi skal ha videre samtaler med Frankrike om hvordan det kjernefysiske initiativet kan bidra til det, sier Støre.

Forsvaret av Norge hviler på en avskrekkingsstrategi der kjernevåpen inngår. Vi har siden 1949 vært med i Nato som har kjernevåpen som del av sin avskrekkingsstrategi.

– Vår avskrekking vil fortsatt være gjennom Nato. USA har vært tydelige på at kjernevåpengarantien til Europa ligger fast. De franske kapasitetene er et bidrag til Natos helhetlige avskrekking. For regjeringen har det vært viktig at våre nære europeiske allierte har sluttet seg til det franske initiativet, og at Frankrike har konsultert USA og Nato, sier Støre.

Storbritannia, Tyskland, Polen, Nederland, Sverige, Danmark, Belgia, Hellas og Norge har nå sluttet seg til kjernevåpeninitiativet fra Frankrike.

Støre understreker at prosessen med Frankrike ikke endrer norsk kjernevåpenpolitikk.

– Ingen kjernevåpen på norsk jord i fredstid ligger fast. Vi vil også prioritere å jobbe for rustningskontroll og ikke-spredning. Et tettere samarbeid med Frankrike i Europa og innenfor rammene av Nato  kan redusere risikoen for at nye land ser seg tjent med å utvikle egne kjernevåpen, sier Støre.  


Russlands aggresjon

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er preget av Russlands aggresjon og en tiltakende rivalisering mellom stormaktene.

Norge har to strategier for å møte denne utviklingen. Regjeringens garderingsstrategi betyr å knytte Norge sterkere til flere av Europas ledende militærmakter slik at vår sikkerhet ikke hviler på én enkelt garanti.  Den nasjonale sikkerhetsstrategien handler om å møte et mer alvorlig trusselbilde med sterkere bilaterale strukturer og en sterkere europeisk rolle i Nato. Avtalen med Frankrike er et direkte uttrykk for begge disse strategiene.

– Narvikavtalen fullfører det bilaterale forsvarssamarbeidet Norge har bygget med Europas ledende militærmakter: Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Samlet etablerer de tre avtalene en formalisert relasjon med Vest-Europas tre største militærmakter. Disse avtalene gjør kort og godt Norge tryggere, sier Tore O. Sandvik.

Flere Nyheter

Forsterker Forsvarsløftet med nye 121 milliarder 

Stortinget vedtok 12. juni økte rammer og prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Alle partiene på Stortinget har blitt enige om et oppdatert forsvarsløft. Norge skal bruke 1 854 milliarder kroner på å ruste opp Forsvaret frem til 2036.

Slik skal Hæren utvikles mot 2040

Hæren lanserer nå «Morgendagens Hær» – et nytt utviklingskonsept som beskriver hvordan Hæren skal møte et skjerpet trusselbilde, raske teknologiske endringer og kravene fra moderne landkrig.