– Vi legger 121 milliarder nye kroner inn i det som allerede var et historisk løft for Forsvaret. Dette er en kraftfull satsing for å gjøre Norge tryggere, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Alle partiene på Stortinget støtter opp om oppdateringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, kort kalt Forsvarsløftet. Stortinget vedtar den oppdaterte planen enstemmig i dag, på samme måte som i 2024.
– Vi er midt i en historisk opprustning av det norske Forsvaret. Med denne enigheten fortsetter Stortinget oppbyggingen av forsvarsevnen vår, samtidig som vi gjør nødvendige endringer. Jeg er stolt over at vi i Norge kan samarbeide på tvers av politiske skillelinjer om de virkelig viktige sakene som angår oss alle, sier Sandvik.
Han trekker frem de viktigste punktene i det oppdaterte Forsvarsløftet som Stortinget vedtok 12. juni i år. Noen av punktene er bekreftelser av prioriteringer i den opprinnelige planen, mens andre er nye prioriteringer i den oppdaterte planen:
- Vi fornyer Sjøforsvaret med nye fregatter, nye ubåter og nye standardiserte fartøy. Vi har inngått strategiske avtaler med Storbritannia og Tyskland og knytter oss dermed tettere til to viktige allierte.
- Vi kjøper NASAMS-luftvernsystemer og langtrekkende luftvern som styrker Norges evne til å forsvare seg mot lufttrusler.
- Vi videreutvikler Hæren og fremskynder Finnmarksbrigaden. Norge anskaffer langtrekkende presisjonsild, og vi vedtar rammene for anskaffelsen av kampvogner.
- Vi satser tungt på ny teknologi, blant annet innen droner. Her kan vi også lære av Ukraina, og det er viktig for at vi skal kunne bygge et fremtidsrettet forsvar. Vår høye og varige støtte til Ukraina bidrar derfor til å øke sikkerheten i Norge og Europa.
- Vi satser på satellitter for overvåking og kommunikasjon, noe som er viktig, ikke minst for å sikre nordområdene.
- Vi ansetter flere, kaller inn flere vernepliktige og beholder dem lenger som reservister.
- Vi legger til rette for at våre allierte skal trene og øve i Norge, og ruster opp infrastrukturen for mottak av allierte styrker.
Ruster opp for å unngå krig
– Vi bygger nå opp Forsvaret og ruster opp for å avskrekke og unngå krig. Vi sender et signal om at kostnaden ved ethvert angrep mot Norge vil være altfor høy, sier forsvarsministeren.
Etter flere tiår med nedbygging av Forsvaret bygger Norge nå opp forsvarsevnen igjen. Forsvarsutgiftene har økt kraftig siden Arbeiderparti-regjeringen tok over i 2021, fra et forsvarsbudsjett på 65 milliarder kroner i 2021 til 112 milliarder kroner i år, eller 180 milliarder kroner dersom den militære støtten til Ukraina regnes med.
Må øke produksjonen av forsvarsmateriell
I tillegg blir det viktig å legge til rette for at forsvarsindustrien skal kunne produsere mer fremover.
– En forutsetning for at vi skal lykkes med å styrke forsvaret i Norge og Europa, er at vi har nok tilgjengelig forsvarsmateriell. Vi vil derfor bruke midler på tiltak som styrker produksjonskapasiteten. Vi skal legge til rette for at både små og store aktører bidrar sammen for å finne de beste løsningene for fremtidens forsvar, sier Sandvik.
En endret verden krevde et oppdatert forsvarsløft
I 2024 ble Forsvarsløftet vedtatt. Også den gangen sto alle partiene på Stortinget samlet bak planen, som er et historisk løft for Norges forsvarsevne og et tydelig bevis på at landets sikkerhet er en av de viktigste sakene for Arbeiderparti-regjeringen. Rammen var på 1 635 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1 733 milliarder kroner målt i 2026-kroner.
Før påske i år, 27. mars 2026, la regjeringen frem sitt forslag til oppdateringer av planen for Stortinget. Regjeringen ønsket å bruke 115 milliarder kroner mer, med en samlet ramme på 1 848 milliarder kroner målt i 2026-kroner. Bakgrunnen var en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, kombinert med prisvekst og lange leveringstider for forsvarsmateriell og teknologiutvikling. Alt dette gjorde at det var behov for en større oppdatering av Forsvarsløftet.
Etter forhandlinger på Stortinget har alle partiene blitt enige om å legge ytterligere 6,15 milliarder kroner inn i Forsvarsløftet. Økningen i den økonomiske rammen blir dermed 121 milliarder kroner målt i 2026-kroner i perioden 2026–2036. Den nye samlede rammen for Forsvarsløftet blir 1 854 milliarder 2026-kroner i perioden 2025–2036.
Viktig for landets sikkerhet
– Dette er et historisk løft for Forsvaret og en tydelig prioritering av Norges sikkerhet i en usikker tid. Vi må styrke Norges forsvarsevne. Forsvarsløftet gir oss den forutsigbarheten som er nødvendig for oppbyggingen av Forsvaret, sier forsvarsministeren.
– Dette er en viktig dag. Det er en stor styrke for landet vårt at alle partiene på Stortinget på nytt stiller seg bak langtidsplanen som skal styrke forsvaret av Norge i årene som kommer. Ikke minst sender det et signal til resten av verden om at Norge står samlet om å styrke Forsvaret. Å styrke forsvarsevnen er viktig for landets sikkerhet, sier Sandvik.
